Så er «The Giant Mobile Camera» parkert for godt på HRS sin oppsamlingsplass nord på Tromsøya. Nå er det definitivt slutt på denne epoken i mitt liv. Det har vært et eventyr med turer hit og dit. Mest minneverdig var nok turen til Træna, hvor vi måtte gi på mer enn hva godt var for å rekke ferga. Turen til Kabelvåg og Lofoten International Photo Festival står også høyt på lista. Originalnegativen fra den turen skal stilles ut under Nordkapp Filmfestival i september i år.

Det er vemodig, det skal sies. På hjemturen fra «høggern» tok jeg meg flere ganger i å kikke i speilene etter hvordan vogna oppførte seg, men den var jo ikke der.

Nå er det bare å vente på vrakpanten, det er vel det eneste kameraet i Norge (verden???) som det betales vrakpant for 🙂

Octopusen fikk trekke kameraet inn på plassen

Her ble det nærkontakt.

Snart er det bare flis igjen. Farvel. Det har vært moro de årene vi hadde.

LagreLagre

Dette sitatet fra The Doors kan godt passe nå, for nå er det slutt. «The Giant Mobile Camera» har kommet til det punktet der det er på tide å ta farvel.

Etter at jeg flyttet til Tromsø har kameraet måttet overvintre uten strøm og varme, men riktignok under tak, i to lange vintre. Det har ikke gjort godt med vogna. Det var nok en del fukt trukket inn i veggene her og der, men med oppvarming hadde effekten vært holdt i sjakk. Uten varme har vogna bare blitt dårligere, og er nå i en slik stand at det ikke er forsvarlig å frakte den langs veiene.

Så derfor bærer det til «høggern». Håpet er at The Giant Mobile Camera mkII kan bli virkelighet om ikke alt for lang tid. Vi satser på det!

The Giant Mobile Camera er klar for sin siste kjøretur, denne gang til «høggern».

Tilogmed objektivbrettet er fjernet, og snart forsvinner skiltet også.

LagreLagre